Av ulike årsaker kan det være nødvendig å fylle en tann. Tannens nerve kan være betent og dette kan føre til smerter eller andre symptomer. Hevelse eller fistelåpning ("kvise på tannkjøttet") er noen av disse. I midlertidig er det mer vanlig at en betent tann er symptomfri og derfor kun blir oppdaget ved et rutinemessig røntgenbilde. Av og til må en tann rotfylles fordi dette er fornuftig før en krone eller en bro skal lages. Enkelte tenner som allerede er rotfylt kan av ulike årsaker trenge en omgjøring av rotfyllingen for at man ikke skal få et fremtidig problem.
Litt om rotfylling:
Rotfylling av en tann gjøres fordi nerven i tannen er skadet eller død som følge av en bakterie-infeksjon. Rotfylling er nødvendig for å beholde tannen. Oftest er nerven blitt skadet som følge av at det er kommet bakterier inn i den pga et stort caries-angrep i tannen (stort hull) eller en sprekk.
Behandles ikke nerven vil bakteriene spre seg til rotspissen og en betennelse i benet rundt rotspissen vil oppstå. En tannbyll vil dannes med hevelse eller fistelåpning ("kvise på tannkjøttet"). Betennelsen i nerven kan gi tannpine eller være helt symptomfri og derfor kun blir oppdaget ved et rutinemessig røntgenbilde. Rotfylling består i at nerven og bakterier fjernes inne i tannen. Kanalene, hvor nerven har vært, renses ut og fylles så igjen med et tett materiale. For å ta knekken på alle bakterier må et bakteriedrepende innlegg legges i tannen i en periode. Enkelte ganger av forskjellige årsaker er dette ikke nok til å ta knekken på bakteriene. I disse tilfellene kan en kirurgisk fjerning av rotspissen bli nødvendig.
Av og til må en tann rotfylles fordi dette er fornuftig før en krone eller en bro skal lages. Enkelte tenner som allerede er rotfylt kan av ulike årsaker trenge en omgjøring av rotfyllingen for at man ikke skal få et fremtidig problem.
Å rotfylle en tann skal normalt være smertefritt. Du skal ikke behøve å kjenne noe som helst under behandlingen. Men av og til kan det være vanskelig å bedøve tannen, spesielt når betennelsen er kraftig. Du vil da få påfyll av bedøvelse under behandlingen, og endodontisten(tannlege med speialutdannelse) vil være ekstra oppmerksom på dette og gjøre sitt beste for at du ikke skal kjenne smerte.
Efter behandlingen vil endodontisten legge en midlertidig toppfylling i tannen. Din tannlege vil derfor måtte lage en endelig fylling eller krone etter rotbehandlingen.
Etter rotfyllingen kan det være noe smerter fra tannen et par dager. Dette skjer oftere dersom tannen hadde symptomer før behandlingen. Smertene vil imidlertid raskt avta ved hjelp av smertestillende behandling(tabletter).
Føler du sterke smerter og press fra tannen til tross for tablettbruk eller får en hevelse må du ta kontakt med oss. Vi vil da kunne hjelpe deg.
Den rotfylte tannen er ofte en svak tann på grunn av store fyllinger. Det er derfor ekstra viktig å få den rette etterbehandling slik at den kan vare lenge. Det vil være behov for å dekke tynne tyggetopper og svake deler av tannen med en sterk fylling eller en krone. Noen ganger vil en stiftoppbygging av tannen være nødvendig. Alt dette gjøres av den henvisende tannlegen, men av og til vil endodontisen gjøre noe av denne behandlingen.
I få tilfelle lykkes man ikke av ulike årsaker i å få tatt knekken på betennelsen vha en rotfylling. Årsaken til dette kan være at bakteriene er av en sådan art at de kan være motstansdyktige mot vår behandling, anatomien av tannen gjør det vanskelig å komme til bakteriene, bakteriene kan sitte på utsiden av tannroten eller andre grunner. I disse tilfelle vil man velge å utføre et lite kirurgisk inngrep, hvor man fjerner rotspissen og forsegler rotkanalen fra rotspissen. Før et evt kirurgisk inngrep vil man i de fleste tilfeller forsøke om man kan bli kvitt betennelsen med en omgjøring av rotfyllingen.
Hensikten med operasjonen er å åpne opp bløtvevet rundt tannen slik at man kommer til det betente området og får fjernet dette. Den mest vanlige endodontiske operasjon er rotspissamutasjon (apisektomi). Ved denne fjerner man spissen av den roten hvor betennelsen fortsatt sitter. Ofte vil det også bli gjort en forsegling av rotkanalen i roten fra rotspissen.
Endodontisk tannbehandling krever høy kompetanse og avansert utstyr. Kostnadene vil avhenge av hvilken tann som behandles. Store jeksler vil kreve mer behandling og vil normalt være dyrest å behandle. Tannlegen vil på forhånd gi deg et prisoverslag.
Dersom pulpa blir skadet og infisert av bakterier, kan den aldri bli normal igjen. Den vanligste årsaken til slike skader er dype hull i tannen (I). Resultatet kan bli tannsmerter, og en infeksjon som sprer seg til kjevebenet rundt tannens røtter (II). Ved å rotfylle tannen, fjerner man bakteriene og får kontroll på infeksjonen (III). På denne måten kan tannen reddes (IV).
Alternativet til rotfylling vil være å fjerne tannen. Om ønskelig kan man så erstatte tannen med en keramisk bro eller et implantat med påmontert keramisk krone. Dette er løsninger som er vesentlig dyrere enn om tannen rotfylles og beholdes.
De fleste tenner kan rotfylles med svært godt resultat. Når resultatet likevel ikke blir som vi ønsker, kan dette ha ulike årsaker.
De vanligste er:
- sprekkdannelser i roten hvor bakterier ikke kan renses bort
- ekstra nervekanal som er infisert, men som ikke lar seg påvise
- forkalkninger som tetter nervekanalen
- kraftige avbøyninger på roten
Selv om rotfyllingen er vellykket, kan det i noen tilfeller forekomme svake ettersmerter i tannen i opptil flere måneder etter at behandlingen er ferdig. Det er også viktig å være klar over at en rotfylt tann ikke er like sterk som før. Den er derfor mer utsatt for å knekke enn en frisk tann. Av og til vil det derfor være anbefalt å styrke tannen med en keramisk krone.
I prosessen med å rotfylle en tann vil man normalt måtte gå en periode med en midlertidig fylling. Den midlertidige fyllingen skal hindre at nye bakterier kommer inn og infiserer pulpa.
-
Den midlertidige fyllingen er først myk og blir gradvis sterkere. Det er derfor viktig at man lar den være i ro i minst 1 time før man spiser.
-
En midlertidig fylling blir aldri så sterk som en vanlig fylling. Vær derfor noe forsiktig ved tygging. Ta kontakt dersom større biter knekker av den midlertidige fyllingen.
-
Tannen rundt den midlertidige fyllingen er svekket. Ta kontakt dersom noe av tannen faller av.
-
Ikke bruk tannstikker eller tanntråd i området ved den midlertidige fyllingen. Rengjør ellers tannen som normalt.
Rotfylling er ofte komplisert og kan ta lang tid. Rotfylling av en stor jeksel tar gjerne ett til tre besøk.
- Tannlegen må først finne pulpa og rotkanalene. Derefter fjernes den infiserte pulpaen med hjelp av spesielle instrumenter.
- Sidan må tannlegen fylle de rensede rotkanalene med et materiale, som ofte er en type gummi.
- På toppen av tannen må tannlegen legge en krone eller en fylling.
Smerte i tenner kan arte seg på forskjellige måter. De spontane, hurtige smertereaksjoner etter å ha drukket kaldt vann, spist iskrem eller å ha vært ute i kaldt vær, er ofte ikke forbundet med noen form for sykdom. Dette kommer av hypersensibilitet (ising) i dentinet (tannbeinet) og kan for mange mennesker være veldig irriterende og av og til uutholdelig. Hvis en tann etter kald eller varm stimulering gir spontane smerter som ikke forsvinner etter en kort stund, eller at smertene kommer av seg selv uten noen form for stimulering (noen ganger om kvelden når man legger seg), kan det tyde på sykdom i tannen og behov for behandling. Når infeksjonen har kommet langt, kan tannen bli svært øm ved tygging, spising eller berøring.
En rotfylt tann behøver ikke være svekket og kan fungere som andre vitale tenner. Men ofte er den mer utsatt for å brekke hvis den har store fyllinger etter tannråte. Andre ganger mangler mye av kronedelen. Det er derfor mange rotfylte tenner må kronebehandles. En rotfylt tann sitter like godt fast i kjeven som andre tenner, men den har mistet sin evne til å kjenne varme og kulde.
Etter tannbehandling og mindre kirurgiske inngrep kan du stort sett kjøre bil. Unntaket er dersom du har fått behandling under sedasjon, eller har fått smertestillende med rød varseltrekant (f. eks. Paralgin Forte eller Valium) i forkant av inngrepet/behandlingen.
Tannleger med spesialistutdanning i endodonti har under sin 3 årige videreutdannelse gjennomgått relevant litteratur, samt praktisk klinisk trening i rotbehandling og smerteutredning.
Hensikten med rotbehandling er å opprettholde tannens funksjon ved å fjerne betent og/eller infisert vev i rotkanalen, samt å forebygge videre spredning av infeksjonen til omliggende kjeveben.
Basert på spesialistens undersøkelse av det aktuelle området og nødvendige røntgenbilder, presenteres diagnose, antatt prognose og behandlingsalternativer med kostnadsoverslag for pasienten.
Selve behandlingen er i de aller fleste tilfeller smertefri. Effekten av bedøvelsen kontrolleres før utrensingen av rotkanalene påbegynnes. Det er vanlig at tannen kjennes litt øm noen dager etter behandlingen. I sjeldne tilfeller kan det inntreffe akutte symptomer, men dette vil ikke ha innvirkning på prognosen.
Rotbehandling kan være både tidkrevende og vanskelig. Dette skyldes at røttene i mange tilfeller har flere kanaler, er bøyde eller kan ha forkalkninger som er til hinder for den desinfiserende utrensingen.
Avansert teknisk utstyr som f. eks. mikroskop er nødvendig for rasjonell behandling og for å spare tannsubstans. I noen få tilfeller suppleres det med et lite kirurgisk inngrep for å fjerne den infiserte rotspissen der konvensjonell behandling ikke har gitt forventet resultat.
Sykdom forårsaket av infeksjon i rotkanalen forekommer med og uten symptomer. Slike infeksjoner går ikke over av seg selv. Dersom tannen blir stående ubehandlet, kan den blusse opp og gi sterke smerter og hevelse.
Rotbehandling er i dag en hensiktsmessig og sikker behandlingsform. Prognosen er god med en vellykkethet på 80-95%. Det er viktig at den rotbehandlete tannen blir forseglet med en tett fylling eller krone. Dette hindrer at bakterier kommer ned i rotkanalene igjen med en eventuell ny infeksjon som resultat. Etter avsluttet behandling hos rotfyllingsspesialisten anmodes derfor pasienten om å ta kontakt med sin faste tannlege.
Kilde: Norsk Endodontiforening